I tiår har vi blitt fortalt at følelser er medfødte og universelle — at vi alle deler de samme seks grunnfølelsene på tvers av kulturer og tid. Men forskning beveger seg fremover. Lisa Feldman Barrett oppdaget gjennom åtte "mislykkede" eksperimenter at dette ikke stemte. Hennes arbeid — teorien om konstruerte følelser — er nå bredt akseptert. Hjernen vår er ikke en passiv mottaker av sanseinntrykk. Den bruker modeller til aktivt å forutsi meningen med det vi opplever. Kroppen sender kontinuerlig signaler om indre tilstand — dette kalles interosepsjon, og vi opplever det som affekt: en grunnleggende fornemmelse av behag eller ubehag, og grad av aktivering. Ut fra dette konstruerer hjernen følelser. Følelsene er hjernens måte å regulere kroppens energiøkonomi på — de forteller oss hva noe koster eller gir oss. Det betyr at følelser ikke er faste og universelle, men dynamiske, kontekstsensitive og foranderlige. De påvirkes av kultur, språk, oppvekst og personlige erfaringer. Og det er godt nytt — fordi det betyr at vi kan lære å jobbe med dem.